LOKALHISTORIEN
MEDLEMSBLAD FOR
Ravnsborg Lokalhistoriske Forening


Artikel fra blad nr. 6 - 2000


Pa Smes dei gamle haekat

- Lollandsk dialekt -

 

Da va igang i hui å i ulv, dæ va bleit uvenne. Å strien sku åjøres væ slavsmål. Di ble enie om, at di mutte tåe vær tov mæ dom, så ulvi valte bjørni å vilsvijnne.

Hui jik ein tæ naboins hui, ha hette Trofast, å spore ham, om ha ville jælpe ham å slås, å de ville ha nok. Ha ville nå ta Pa Smes dei gamle haekat mæ. Nå va da vel fler haekatte i bøjei, å Pa Sme hue osse fler haekatte, men de skull nå våre Pa Smes dei gamle haekat dæ sku mæ, få ha va så jennem goven. Huine jik ein tæ Pa Sme, å de traf ham ue i gåri, å de spore ham, om hans gamle haekat va hjeme. Jov de trode ha da nåk. Om di ku kåm tæ å snak mæ ham. De trode Pa Sme da nåk. Så kåm dei gamle haekat, å di spore ham, om ha ville jælpe dom å slås, å de ville ha nåk. Så drov di a stæ. Slavet sku stå ue i skovi uier et sturt træ.

De va om øtterårt, blaene va fuln a trærne, å lå isture hågger uier trærne. Ulvi, bjørni å vilsvijnne kom føst tæ stæet. Bjørni krøv åp i træet få å hål uvkig. Ulvi jemte sej i buskne væ sejn a, å vilsvijnne krøv ner i blaene å dækt sej tæ, så da va enne ueende jenne ør da stag åp. -Da di hae sit såen lit, så råver bjørni: -Så nå kommer da tre!

-Uen ser di uv? sejer ulvi.

-Jar, di tov ser enne så gale uv, men dei treje, ha hår et sturt svær da stikr lie i vejrt, å så gor ha å sanker sten åp. Ha bleir nåk fårle.

De svær ulvi så, de va Pa Smes dei gamle haekats råmpe, å så va da igan ha ha vårn åp å slås, så ha ha foet de jenne forben bit a, å vær gan ha tran ner på stumpi, så lumb ha, å så trode bjørni, ha sanke sten op.

Da våre venner kåm hæn tæ træet, å enn så none, så trode huine de ar enne va komn, men Pa Smes dei gamle haekat, ha ha vot mæ i så manne slav å bataljer, så ha va på si post, å ha opdave vilsvijnenes øre, da jik frem å tæbae. Å ha trode, de va ei mius, å sprae tæ å fae dei, men vilsvijnn va enne fårberet på såen et oerfal, å ha ga et vræl fra sei, å stak a skovi tæ. Men da Pa Smes dei gamle haekat såe de sture dyr fare åp a blaene, ble ha mer bae. Hans råmpe ble dovvelt så tyk som sævanli, å ha styl bøster, å få å reje sej smor ha åp i træet. Her sa jo bjørni, å da ha ha set dei mæfart vilsvijne ha fåt, å katti så være uv nå, så tænte ha å de va bæst å reje sej, å ha krøv ue på de yerste grene, men de ku mjo enne bær ham å ha falt ner. I fallet kom ha åver på dei gren vor katti sa, men dei ga øtter, så bjørni falt ner på joren å stak a skovi tæ. Men da greni smak tæbae, så ku katti enne håle sej fast, men ha fløj i ein stur bue øv i lufti ovr mo buskne, vor ulvi sa. Da ulvi såe katti komme flyiens jennem lufti, så stak ha a skovi tæ.

Damæ va slavet ent ,å Trofast sa tæ hui: - Da ka du se, det va nå got vi tov Pa Smes dei gamle haekat mæ, få de va nå ligåt ham, da leverte hele slavet.